Jeg skal ikke begi meg innpå å gi hennes venner råd om valg av livsstil eller yrkesvei. Annet enn å påpeke at uansett konjunkturer, vil de som jobber i helsevesenet ha mer enn nok å gjøre i årene fremover. Et trygt yrkesvalg.

Mitt anliggende her er å videreformidle Charles Dickens viktorianske råd til barn om hva lykke er:

Annual income twenty pounds, annual expenditure nineteen, result happiness. Annual income twenty pounds, annual expenditure twenty pounds ought and six, result misery.

Med andre ord; Bruker du i unge år litt mindre enn du tjener blir du lykkelig. Ellers er du ille ute. Genialt, ikke sant? Og det er her demografiens skjebnetunge utvikling bør få selv spedbarn til å tenke på det neste århundre. Sparer barna av i dag litt hver måned, kan det bli betydelige midler å ta av den dagen de skal gå av med pensjon.

Din første dag som pensjonist er den dag hvor livet endres brått, ved at dine inntekter stopper opp, uten at ditt forbruk endres i det hele tatt. Fremtidens pensjonister kommer neppe til å sitte på bakerste benk i kirken, synagogen eller moskeen i sorte klær med nedslått blikk i påvente av sin ferd til gamlehjemmet.

Nei, de er på helsestudio, diskotek, barer både hjemme og i fjerne himmelstrøk. Hverdagen som fremtidig pensjonist blir en kostbar affære. Og det før jeg tar hensyn til den svindyre ukentlige Yoga-timen alle dannete kvinnelige pensjonister må ha med den kjekke unge instruktøren fra India.

Så hvordan kan man forberede barna på en fremtid de forhåpentligvis ikke tenker så mye over? Et spennende råd lærte jeg av en amerikansk rådgiver til superrike familier. Don’t give them a dime before they are 30! Poenget er at det å være pengelens i unge år gir deg mange opplevelser som er nyttige å ha med seg senere livet. Jobbe i kiosk, på fabrikkgulv og i fiskebåt er viktig livslærdom. Et lakseslakteri nordpå hadde i sommer fått en gutt fra NAV-kontor i ansettelse. Etter et par dager i arbeid sa han: Dette er ikke arbeid for mennesker. Jeg reiser hjem til mamma i Sandefjord!

Tragisk var det, selv om latterbrølene runget der nordpå. Det verste er at mammaen som tar han imot, og duller med han, gjør gutten en bjørnetjeneste. Kos i mammas fang, det i år hvor han burde bryne seg på virkeligheten.

Du kan også få dårlige venner ved å ha for mye penger og få reelle utfordringer i unge år. Få venner som ler sammen med deg så lenge champagnen flyter, men stikker ved det først tegn til oppvask og nøysomhet. I siste instans velger du feil livsledsager. Ikke en du har svettet og slitt med gjennom den grå hverdag, men noen som du har danset med i en mangeårig russetid.

Mitt beste tips, både som spareformål, og som fostring, er et månedlig drypp på en sparekonto. En sparekonto som foreldre, tanter og onkler, bør kunne yte en skjerv til i barnas unge år, men som de unge håpefulle tvinges til å følge opp når de modnes og skal starte sine egne liv.

Egentlig burde månedlige avsetninger være lovpålagt, spør du meg, men det er dog ingen som gjør. Som alternativ har vi fått skattesubsidier for BSU, og nå i høst en fantastisk ordning for Individuell pensjonssparing (IPS). Hvis dette vedvarer, kan barnet når det blir voksent og kommer i arbeid, velte over sine oppsparte midler i IPS-kontoer og dermed videreføre sin sparing, med en fin skattereduksjon i de år hvor hver krone teller.

For alle oss andre er det bare å utnytte ordningen for alt det er verdt. Også for undertegnede som nærmer seg pensjonsalderen med skremmende fart.