Hvordan kan du og jeg bidra i hverdagen for å behandle planeten og hverandre bedre?
Ingen kan gjøre alt – men vi kan alle gjøre noe. Her er noen gode tips for å gjøre gode valg i dag og i morgen.
Gjør boligen din mer energieffektiv
For de fleste av oss står boligen for en stor andel av energiforbruket og utgiftene. Det er særlig strømforbruket til oppvarming og varmt vann som gjør størst utslag. Å få oversikt over energistandarden og strømforbruket i egen bolig kan derfor lønne seg.
Planlegger du å flytte eller pusse opp, kan det være mye å hente på å sette deg godt inn i energibruk og -merking! Hvis du klarere å redusere strømforbruket litt hver måned kan det blir mye på i løpet av et år. Her finner du tips til hva som kan være smarte grep i din bolig.
Sjekk ut alternativer for transport og reise
Hvor du bor og hvor du jobber betyr selvfølgelig mye for hvilke grep du kan ta i transporten i hverdagen.
Skal du uansett kjøpe ny bil, kan en el-bil være et lurt valg, særlig hvis det er en liten, lett elbil som bruker mindre strøm og er produsert med mindre metall og andre materialer enn en stor bil.
Visste du at du kan få bedre betingelser på billånet ditt dersom du kjøper en mer miljøvennlig bil?
Selv om du har en bil, så sparer du utslipp hver gang du ikke bruker den. Finnes det alternativer der du bor? Kan du gå eller sykle, reise kollektivt, eller kjøre sammen med en nabo eller kollega? Reiser du langt hver dag så kan det også ha effekt om du for eksempel kan reise kollektivt deler av veien.
Bruk og gjenbruk
For forbrukere kan det være vanskelig å vite hvordan varene er produsert, hvor råmaterialene kommer fra og hvordan arbeiderne blir behandlet. Uansett hvor «rent» noe er produsert, kan vi ikke fortsette å bruke like mye av klodens ressurser som vi gjør i dag. Det enkleste vil derfor være å ta bedre vare på det vi har og redusere forbruket.
Mindre nytt
Kan du beholde det kjøkkenet du har istedenfor å bytte det ut? Kanskje kan du gjøre mindre ting som gir mye av effekten, men med mindre materialbruk, avfall og kostnader, som å kun bytte frontene eller male? Kan du bytte trekk på sofaen istedenfor å kjøpe ny? Kan du leve med at ting ser litt slitte og brukte ut og ikke er siste modell så lenge de fungerer?
Planlegg for å ha ting lenge
Er tingene du kjøper slitesterke? Er de mulige å reparere? Vil de fungere og være til nytte i ulike livssituasjoner, for eksempel når du flytter til din neste bolig eller barna blir større? Kan man vaske og bytte trekket på sofaen eller slipe vekk en ripe i bordet hvis det skulle bli nødvendig?
Vedlikehold og reparer
Ta vare på tingene du har. Er du glad i håndarbeid eller snekring og liker å lage ting selv, så lær deg også hvordan du kan reparere tingene du allerede har. Vis frem en egenreparert ullgenser med samme stolthet som en nystrikket en. Vakre reparasjoner er også kunst!
Gjenbruk
Å kjøpe brukte ting reduserer både materialbruk, avfall og klimautslipp sammenlignet med å kjøpe nytt. Innsamling, istandsetting og salg av brukte ting kan også gi nye arbeidsplasser i lokalmiljøet.
Resirkulering
Selv om vi kjøper mindre og kjøper brukt, må vi fortsatt kjøpe nye ting av og til. Når du kjøper produkter laget av helt eller delvis resirkulerte materialer, bidrar du til mindre klimautslipp og ressursforbruk enn ved å kjøpe et tilsvarende produkt av nye materialer. Du er også med på å skape etterspørsel etter sirkulære løsninger. Det hjelper ikke om alle leverer inn avfallet sitt til resirkulering hvis ikke noen kjøper de resirkulerte materialene. Som forbruker kan du være med på å skape fremtidens sirkulære løsninger ved rett og slett å velge resirkulerte produkter fremfor de som er laget av helt nye materialer der det er mulig.
Bruk klageretten
Du kan klage på en vare som går i stykker i opptil fem år, avhengig av hvor lenge det du har kjøpt er ment å vare ved vanlig bruk. Da sparer du penger – og hjelper miljøet! Hvis alle hadde brukt klageretten ville det blitt mindre lønnsomt å selge dårlige, lite holdbare ting. Da måtte produsentene økt kvaliteten og laget produkter som holdt lengre.
Unngå matsvinn
Maten vår står for en stor del av klimautslippene våre, og det å lage mat krever også mye plass for å dyrke matvekster og fôr til dyr. Hvis vi skal klare å lage nok mat til alle mennesker i verden, og samtidig stoppe klimaendringene og bevare nok vill natur, må vi ikke sløse med maten.
Planlegg for å unngå matsvinn
Skriv en handleliste og kjøp inn for hele uken på en gang for å unngå unødvendig høye utgifter til mat. Noen ganger er det vanskelig å vite akkurat hvordan uken blir og hvem eller hvor mange som skal spise middag hjemme. Da er det smart å basere en del av måltidene på råvarer som holder seg lenge men som likevel kan tilberedes raskt, for eksempel frosne grønnsaker, tørre gryn og pasta og belgvekster på boks. Blir det en middag mindre enn planlagt hjemme, så bruker du heller de ferske tingene som ikke kan stå lenge i kjøleskapet, og lar de frosne grønnsakene ligge i fryseren. Kommer det derimot plutselig ekstra gjester er det fort gjort å koke mer pasta og slenge en boks bønner eller ekstra grønnsaker sammen med kjøttet i sausen for å få større porsjon.
Spis rester i tide
Ta vare på rester, og pass på å spise dem i tide. Setter du matrester i kjøleskapet vil de ofte ha begrenset holdbarhet, så en god ide er å ha en fast rutine for å få brukt restene. For eksempel kan du ha dem på brødskiva eller til lunsj dagen etter, gjøre dem til en del av neste middag, eller ha en fast restemiddag i uka.